Spesielle orienteringsformer og -konkurranser

Det finnes mange ulike former for orientering, og de aller fleste har sine egne konkurranser med spesifikke regler og krav. Fotorientering er det som vanligvis kalles vanlig orientering, og dette er den største orienteringsgrenen i Norge. Det konkurreres i ulike undergrener, knyttet til distanse eller i form av stafett eller nattorientering.

Det finnes også orienteringsformer som ikke skjer til fots, som for eksempel sykkel- og skiorientering. Sykkelorientering er fortsatt en ny gren i Norge, og det er dermed ikke like mange konkurranser og treninger som innen fotorientering. Grenen er derimot i vekst, og det arrangeres flere konkurranser hvert år. Denne typen orientering foregår gjerne i områder med mye stier og veier som er passende for syklister, og man benytter et eget stativ på sykkelen for å holde kartet. Skiorientering foregår på lignende måte, og løperne vil ha kartet festet til et stativ på brystet. I tillegg begynner det å komme mer bilorientering også i Norge.

Felles for disse typene orientering er at de krever både utholdenhet og kunnskap om bruk av kart og kompass, og i konkurranser er det viktig at utøveren er både rask, fortar kloke veivalg samt leser kartet nøyaktig. For bevegelseshemmede utøvere finnes presisjonsorientering, som gir muligheten til å konkurrere innen orientering uten harde fysiske krav, tidskrav eller vanskelig fremkommelighet.