Skiorientering

Skiorientering er en gren av orientering hvor man gjennomfører orienteringsoppgavene på ski.

Terrenget skal være ukjent, med et ferdig løypenett og deltakerne bruker, som i vanlig fotorientering, kart og kompass for å komme seg frem til postene. I skiorientering benytter deltakerne et kartstativ montert på brystet. I motsetning til en langrennskonkurranse hvor man følger satte løyper og aldri trenger å tenke på veivalg, må man i skiorientering stadig vekk velge mellom ulike løyper når man kommer til løypekryss. Jo høyere nivået er, jo oftere møter man løypekryss og dette er ekstremt krevende for løperne, da man ofte går relativt raskt. Dette medfører at løperne må ha gode manøvreringsevner og holde konsentrasjonen oppe til enhver tid, og på et vis er denne grenen mer krevende enn fotorientering, ettersom løperen som oftest bør følge løypene. Forøvrig er det tillatt for løpere å ferdes utenfor oppkjørte løyper.

Skiorientering i Norge foregår stort sett i områder med maskinpreparerte løyper, med relativt åpen skog slik at ytterligere løyper kan kjøres opp med snøskuter. Maskinpreparerte løyper gir løperne flere muligheter i forhold til valg av teknikk, mens i snøskuterløyper må deltakerne som regel ty til staking. Dette er en av grunnene til at internasjonale konkurranser oftest benytter maskinløyper.